For rått i formen?

Noe gikk galt med hvitbalansen i det vesle kameraet da BåtLab'en ble åpnet under Bygdøynesdagene søndag 30. mai. Vi har definert BåtLab'en som "Eksperimentell sone", men vi får tross alt lære oss å trykke på riktige knapper neste gang.

Uansett: båtbygger Lars Stålegård er en god historieforteller, og så får vi håpe at seerne kan glemme at genseren hans egentlig er blå. Dette er en rett-ut-av-kamera-opplevelse - foreløpig begrunnet i den gode eksperimentelle ånd. Så langt er vi bedre på båtbygging enn på videodokumentasjon. Vi skal skjerpe oss på det digitale også.

Åpning av BåtLab'en på Bygdøynesdagen 30/5-10

Sammen med Fram og Kon Tiki arrangerte Norsk Maritimt Museum Bygdøynesdagen på søndag 30. mai. Her var det mange mennesker og et innholdsrikt aktivitetsprogram: herunder broking av svorreip, demonstrasjon av museets Dokulab og arbeidet med dokumenteringen av Bjørvikafunnene - og ikke minst båtbygger Lars som orienterte alle vitebegjærlige om hvordan vi arbeider med rekonstruksjonen av Barcode6-båten. Mer om alt dette senere - først en link til våre Flickr-sider, der det ligger noen glimt fra gårsdagens begivenheter:

http://www.flickr.com/photos/marmuseum/sets/72157624171454048/

Sammenligninger

Under innlegget om justeringer , 3 innlegg tilbake, forteller jeg om hvordan jeg skal sammenligne informasjon jeg har om et par snitt i båten for å se om det gir mer forståelse vedrørende utflating.

Jeg har tilgang til informasjon fra 3 kilder om 2 snitt i båten. Et er fra dokumentasjonen hvor bandene er dokumentert sånn som de fremstår etter demontering på funnplassen. Det andre er fra oppmåling i felt - in situ . Det tredje er tverrsnittene på bordene og kjølen - bredder og fellinger - som vi kan pusle sammen til et "riss" , altså at vi legger kjøl og bord inntil hverandre med de vinkler som fellingene indikerer.

Nå kommer bilder som viser resultatene

Papiret viser snitt x064 basert på fellinger i bord/kjøl , bandet er x064

Papiret viser snitt in situ ved x064, bandet er x064

Det mørke er bandet sånn det er dokumentert, det lyse er snitt basert på bredder/fellinger i bord/kjøl. x060 øverst, x064 nederst.

Papiret viser snitt in situ ved x060, bandet er x060.

Konklusjoner: Sammenligningerne mellom band og snitt in situ viser at bandene har krummet seg tilbake etter at de er tatt løs fra bordene, hvor de satt fast med trenagler. Det viser altså at bandene ikke er fullstendig plastisk deformert etter nesten 400 år i bakken. Noe av deformasjonen har vært elastisk og går altså tilbake. Hvor mye av deformasjonen som er plastisk og hvor mye som er elastisk ? Vet ikke....men jeg temmelig sikker på at de ikke får tilbake sin opprinnelige fasong.

Sammenligningerne mellom band og snitt basert på fellinger i bord og kjøl viser, nokså overraskende, at botnen skal være flatere enn hva både bandene og målingene in situ indikerer. Her skjønner jeg ikke helt hva som skjer....titalls ton med masser i flere hundre år burde vel ha gjort båten flatere enn den var ? Muligens er informasjonen fra fellingene feiltolket fordi alt er såpass grovt utført -se bilde under "Refleksjoner" lengre ned.

Innspill fra leserne mottas takknemlig.

Senking av kjøl

For å tilpasse botnen mot bandene vil vi nå senke kjølen på midten. Stevnene ska følge med slik at hele reiset "krummer" seg. Reiset blir da kortere mens bordene har samme lengde. Lengdeoverskuddet som da oppstår vil gjøre at bordene legger seg. I forkant av forandringen har jeg målt opp høyder fra bedding til kjøl , slik at vi skal ha kontroll med hvor meget vi har forandret. Målene skrives på beddingen, rett under stedet hvor målet er tatt.

Kjølen er nå senket sånn at den buer svakt nedover på midten. Bordene har lagt seg en god del - ser ikke verst ut i forhold til bandene.

Samtale med Terje

Med bakgrunn i problemene som har oppstått i modellbygget diskuterer vi hvordan materialene har blir påvirket mens de har ligget nesten 400 år på funnplassen, fra ca 1860 under 2-3 meter muddermasser.
Styrbordsiden har suttit fast i forstevnen, som har lagt seg sammen med bordene, mens babordsidens bord har spriket løse. Det er rimelig å anta at de oppfuktede bordene, under 10-talls tons belastning, ikke er upåvirket. Vi antar at bordene har blitt kantbøyet, hvilket påvirker fasongen i skroget da vi jobber med tolkningen i modellen. Videre diskuterer vi muligheten for at bordleggningsmateriale kan ha blitt krympet/strekket på lengden. Dette fordi vi ser forskjeller i hvordan bordene passer mot forstevn - babordsiden virker lengre enn styrbordsiden.
Kan SB og BB ha blitt påvirket med forskjellige krefter fordi SB har sittet fast i stevnen mens BB har vært løse ?

Prblemene med at båten ser ut til å ikke ha nok legg i forhold til bandene vil vi jobbe videre med ved å senke kjølen på midten. Reiset vil da "krumme" seg - båten blir kortere og botnen vil flate ut.

Samtale med Terje - SLUTT

Justeringer ?

Ifølge bottenbandene, som nå er prøvet etter at 2. omfaret er på plass og 3. er prøvet, skal botnen ha mere legg. Det er imidlertid usikkert fordi bottenbandene høyst sannsynlig er flatet ut. Hvor meget skal jeg prøve å få begrep om gjennom å studere bordenes tverrsnitt ved et par utvalgte band. Jeg vil da ta ut bordbredder og fellinger ved det aktuelle snittet og pusle sammen informasjonen til et tverrsnitt av båten - rettere sagt - Jeg ber Tori gjøre det i datamaskinen . Hun har et program som heter Rhinocerus 4.0 hvor slikt går an å gjøre .
Denne informasjonen vil jeg sammenligne med bandene slik som de ser ut i 3D-printen vi har til modellen og med noen snitt som er tatt ut før båten ble gravet ut. Jeg starter med snitt x060 og x064, som er oppmålt in situ.
Bildet viser band x062, lagt på sin plass

Prøvningen av 3. omfaret bekrefter mistankene som oppstod ved 2. , at forstevnen må stå mere oppreist . Jeg prøver det og da skjer følgende : Da forstevnen blir justert slik at den står mere oppreist passer bordene på styrbordsiden bedre mot stevn. 2. bordgang på babord kan med litt makt presses til å passe innhogget ( virker nå litt lang etter at forstevnen er reist), men legger seg da i framskotten slik at SB og BB får foskjellige vinkler.

Må nok ta en prat med Terje.....

Arkeologi i fremtiden

Lurer på hva fremtidens arkeologer og båtforskere vil konkludere med da de graver opp denne båten ? Noen gode forslag ?

Å høvle .

I kveld har jeg lest igjennom en del av det jeg skrevet frem til nå. Ser at jeg noen ganger bruker ordet "høvle" , spesiellt da jeg skriver om fellinger . Men - nå er jo ikke denne båten bygget ved hjelp av høvel. Først så jeg det på et sted og logget meg inn for å fikse det. Deretter på et sted til - fikse igjen. Nå lar jeg resten stå og forklarer isteden hvorfor det blir feil. Det er nok en yrkesskade - slik man blir da man ikke gjort noe annet enn å høvle suer de seneste 17 årene.

Da vi er inne på saken må jeg fortydlige og si at fellingene til største del er utført med øks på denne båten.

Skjerper meg fra nå av.

2. omfar

Eller bordgang, for den som ikke er kjent med begrepet omfar.

Bord x101 - babord akter:
Nagelhullene passer meget godt mot x103 , stort sett bare å montere. Passer også godt mot akterstevn. En del sufelling hvilket indikerer at bordet ligger mer enn x103.

Bord x100 . babord midt:
En kort bordbit som ligger mellom 101 og 105. Har sagspor i sua mot neste , 3. , bord - dvs ingen brunfelling (felling i overkant av bordet for å tilpasse flaten mot neste bord - blir gjort da neste bord skal stå mer) Er "felld" på plass over hakket i skaringa på 1. omfar


Illustrerer med et bilde fra bord x97 som viser sufelling over skar på foregående bord .

Bord x105 - babord før:
Litt problemer med å få nålene å passe mot 102. De måtte vinkles litt begge veier (for+akter) for å få det til. Ligger greit mot framkanten på innhogget i stevnen, men ligger litt under - muligens er bordet ikke helt riktig dokumentert siden det er brukket i dette område. Går alternativt å tolke som at bordet har ligget riktig i underkanten på innhogget, men da ikke passer i framkant. Dette alternativ vil også indikere at forstevnen skal være mere oppreist.

Bord x084 - styrbord akter:
Passer godt mot x086 og mot stevn. En del sufelling, dvs skal trolig ligge mer enn x086. Måelene i overkant indikerer en del felling mot neste bord, men iflg dokumentasjonen ikke som et skråplan - mer som tynning av et helt område. Jeg velger likevel å lage et skråplan på modellen fordi alternativet ville blitt for vanskelig - og heller ikke gitt noe mer forståelse.

Bord x082 - stybord før:
Passer godt i hullene mot x085, men passer ikke bra mot forstevn. Det ser ut til at stevnen skulle vært mer oppreist (som også den alternative tolkningen av bord 105 indikerer) .

Refleksjoner

Litt om bordbredder: Alt materiale er dokumentert mens det har vært fullstendig vasstrukket. Det medfører at bordene, som, stort sett, er tatt ut av stokken ved gjennomskur har en bredde som er på det maksimale. Ved fuktighet som oppnås ved normal bruk og normal impregnering, ville nok bordene vært smalere enn det som er tilfelle nå, spesielt de deler som ligger over vannlinjen. Hvor mye er ikke lett å anslå, men det er verdt å ha i minne under modellbyggingen.

Litt om "dårlige" tilpassninger. Det er bemerkelsesverdig hvor lite arbeid som er lagt ned på å passe materialene til hverandre. Suer er grovt hugget med øks, skaringer i kjølbord er ikke tatt ut i "null", slik at utepåliggende bord ikke har ligget inntil kjølen. Båtbyggeren som bygget båten i slutten av 1500-tallet må ha hatt god tilgang , og stolt veldig, på et tetningsstoff slik at arbeid kunne spares på tilpasninger. Det handler nok om rasjonelle overveielser og ikke noe slurv, tenker jeg.
Slik kan en sufelling utført med øks se ut

Modellen - kjølbord

Bordene mot akterstev på plass

Bord x086 - styrbord akter:

Passer godt i hullbilde mot akterstevn. En del felling mot kjøl fra skaring og en meter akterover. Spikerhull mot kjøl passer brukbbart.

Bord x085 - styrbord før:

Viser seg å være 3 mm for langt pga en feil i printen - skalafeil altså . Vi velger å plassere bordet slik at spikerhullene mellom kjøl og bord passer og overskuddet i lengderetning tas ut i skaringa. Her kapper vi vekk de overskytende 3 millimetrene. Bordet har ikke like mye felling i området rundt skar som x086. I skaringa mellom 85 og 86 er ikke nok materiale høvlet vekk, slik at sua på 86 ikke ligger helt inntil kjølfjæra . Det blir heller ikke en jevn aneggsflate på utsiden i sua mot neste bord.

Bord 85 passer ikke helt i innhogget på forstevn. Ville passet hvis forstevnen var mere oppreist.

Bord x103 - babord akter

Spikerhull passer godt mot kjøl . Har en "pose" i underkant, fra akterstevn og en meter forover, hvilket medfører at bordet ikke passer/ligger godt mot kjølen i dette område. Skaringa mot x102 er mer tynnet enn på stybordsiden (x086) hvilket gjør att x102 ligger bedre mot kjøl.

Bord x102 - babord før.

Passer godt i spikerhull mot kjøl og ligger godt mot innhogg i stevn.

Sikteplan - bordene hauser (svanhalsfasong) i skottene , men synes å ha et sikteplan fra før til akter.

Bildet viser et sikteplan på første bordgang. Litt "hausing" (svanhalsfasong) i framskotten

Modellen - Reiset.

Vi startet med modellen for noen uker siden. Nå skriver jeg rett av det jeg har skrevet med blyant i dagboka:

Kjølen virker kjølsprengt og er i tillegg skeiv/krummet i horisontalplanet. Vi går ut fra at den har vært rett i underkant, men monterer den slik at vi kan justere den opp eller ned hvis nødvendig.

Kjølens bue, opp eller ned, i vertikalplanet vil påvirke båtens lengde og dermed bordenes legg. Vi vil følge med på på hvordan kjølbordene passer mot kjølfjæra.

Oversidens flate heller litt begge veier, mot SB/BB. Vi sjekker vinklene på begge anleggsflater for bord, i forhold til oversiden, men finner at det er nokså likt mellom siden. Derfor vil vi montere kjølen slik at den overkanten ligger i vater.

Vinkel sjekkes

Forstevnen har en meget kort anleggsflate mot kjølen og flatene på plastprinten er dessuten et tanke konvkse. Vinkelen mellom kjøl og stevn blir pga dette usikker. Det finnes inget kne som kan indikere vinkelen, men vi vil montere et på modellen for stabilitetens skyld.

Kne i tre - kun på modellen.

Akterstevnen har en rot/grenutløper som ligger oppe på kjølen. Vinkelen mellom kjøl og akterstevn er følgelig ganske sikker. I stevnens nedre del - i akterkant - er en kile montert for å rette ut akterkanten til et rett plan. Ifølge spikerhullene blir kilen sittende litt for lavt, slik at den tar i kjølen før stevnen ligger an mot kjølen.

på modellen oppstår en glipe på ca 1 mm, som tilsvarer 5 mm i full skala. Teori: Stevnen som er festet mot kjølen kun i rot/grenutløperen har reist seg en tanke. Dette har nok ikke renessanse-folkene fått med seg fordi glipen som oppstått ikke har vært synlig fordi anleggsplanet har ligget skjult bak kjølbordene, som går helt til akterkant av stevnen. Ved dette tidpunkt har trolig nåværende kuile blitt montert, stående på kjølen - slik att kjølen ikke kan vippe tilbake til sin opprinnelige posisjon. Det har trolig suttit en lignende kile på samme sted tidligere fordi det bak kilen finnes flere ubrukte hull. Dette var litt vanskelig å forklare - gikk det å forstå ?

På modellen velger vi å kappe kilen slik at stevnen står på kjølen , slik den gjorde da båten ble bygget.

Slik ser reiset ut da det er montert i fiksturen

Nå....

Ja, nå skal jeg gjøre det jeg har lovet en stund - skrive om hva vi har gjort frem til nå . Jeg får nok ikke med alt i denne omgang, men et sted må man jo begynne.

Først - velkommen til enda en følgere !

Materialene som er gravet ut er dokumentert ved muséets dokulab. De bruker en teknikk hvor de ved hjelp av en Faro-arm leser av punkter i 3 dimensjoner og får på denne måten en ekstremt detaljert, tredimensjonal tegning av materialene. Her ser dere hvordan, for eksempel, et bottenband ser ut hvor dette system er brukt:

Det er denne dokumentasjonen som ligger til grunn for modellbygget, hvor vi bygger en modell i skala 1:5. Modellbygget er det verktøy vi bruker for å tolke funnmaterialene med målsetningen om å finne ut av hvordan båten en gang har sett ut. Da er det selvfølgelig fantastisk å ha tilgang til så detaljert informasjon som 3D-dokumentasjonen gir, men man må være klar over at båten som under flere hundre år har ligget under flere meter tykke lag av muddermasser ikke lenger har den fasong den en gang hatt. Det vil si at det ikke bare er å pusle sammen delene og forvente at saken er biff.

I tillegg til 3D-dokumentasjonen har også jeg og Terje sett på materialene. Det har vi gjort for å se om vi, med vår båtbakgrunn, kan "lese" noe ut av materialene som den digitale teknikken kanskje misser - f.eks verktøyspor, hvor margen i bordene ligger, treslag, hvordan fellinger er laget etc. Det var bra at vi gjorde det fordi de digitale tegningene, som nevnt, er så ekstremt detaljerte at det ikke er så lett å sortere ut vesentlig informasjon. Her ser dere Terje og meg studere en stevn

Litt om modellbygget: Vi har valgt å lage kjøl, stevner og innved i 3D-printet plastikmateriale. Det er tidsbesparende og blir veldig eksakt, samtidig som det er litt fleksibelt slik at det finnes mulighet til å forandre fasong hvis vi skulle finne at den dokumenterte fasongen ikke er riktig. Bordene blir printet på papir som blir limt på bokpapp, som vi har laminert opp til korrekt skalatykkelse.

Da er det bare å gå igang.

Hurra !

Enda en følgere, så hyggelig ! Velkommen !

På mandagen skrev jeg et langt innlegg som forsvant da jeg skulle publisere. Så da ble det inget med løftet mitt om å begynne legge inn fra dagboken. Og igår var jeg opptatt med modellbygget på dagen og arbeid på skolen, hvor jentene mine går, på kvelden. Men imorgen - da....
(eller som han Jakob Sande sa : "Imorgen vil eg byrja et nytt og bedre liv - trur eg" )

I dag har jeg vært på sagbruk i Vestfold og jobbet med saging av materialene vi skal ha til båten. Vi har saget 4 st svære tømmerstokker som skal bli til bordleggning, tiljer, tofter og litt annet. Det er også blitt saget en del krokemner, som blir til innved f,eks bottenband, beter og stevner. Vi har brukt en Wood Mizer, som er en liggende båndsag. Den er veldig fleksibel og presis, men litt langsom.
Dessverre viste det seg at lastebilsjåføren som skulle frakte alle materialene fra Follo museum i Drøbak, hvor vi har fellet trærne, ikke har tatt med seg alt til Vestfold. Nå ligger masse krokemner igjen i Drøbak. Det var jo dumt at han ikke ga oss beskjed, slik at vi kunne fått ordnet transport på noen annen måte. Jaja, sånn går no dagan....

Legger ut bilder imorgen.

Besøk !

I dag fikk jeg besøk av 3 st geseller. Tyskere som er ferdige med sin håndverksutdanning og som er ute på vandring i 3 år. Under denne tid får de ikke lov å komme nærmere hjemplassen sin enn 50 km. Alt de får ta med seg skal få plass i et håndkle som de spenner sammen med et belte og bæarer over skuldra. Gesellvandringen er en gammel tradisjon som før i tida hadde dobbel funksjon : Det ene var at mesteren slapp konkurrens fra sine nyutdannede geseller, det andre var at gesellene reiste rundt i hele Europa og lærte seg nye teknikker og metoder - en tidlig form for industrispionasje.

Nåfortiden er det mest en kuriosa og kun de ivrigste drar ut på vandringen, eller "die Waltz", som de kaller det.

De har et ganske særpreget antrekk, bare se her:
Fra venstre ser vi en båtbygger, en tømrer og en møbelsnekker

Båten.

Det er mye å fortelle om dette prosjekt, ikke lett å vite hvor man skal begynne... Jeg får vel gjøre som en jeg kjenner på Hadeland pleier å si: "Vi får begynne fra venstre." Og det får blir båten det; det var tross alt den det hele begynte med en gang på 1500-tallet.

Dendroprøver (årringsprøver), tatt fra forskjellige plasser i båten, viser at båten er bygget tidligst 1595 og stammer fra Norge - hvor i Norge kunne de ikke si nærmere. Arkeologene kunne , under utgravingen, se at båten lå under et sotlag som stammer fra bybrannen 1624. Det vil si at båten har vært i bruk maks 29 år. Under sin levetid har båten undergått reparasjoner som omfatter store deler av bordleggningen. Bunnen har blitt forsterket med tre ekstra bottenband av furu - de originale er i eik. Reparasjonene indikerer at båten har vært i hard bruk under sin levetid. 29 år er jo tilsynelatende ingen alder for en båt helt laget i eik, men vi må vel kanskje sammenligne den med en liten lastebil eller lignende- altså et arbeidsredskap som er til for å brukes - hardt.

Båten er, som nevnt, bygget i eik med unntak for 3 bottenband og mastfisk. Opprinnelig har trolig all bordleggning vært sammenføyet med trepinner, men etterhvert som båten er blitt reparert er det brukt nøkket spiker. Bandene er naglet til bordleggningen - hovedsaklig med nagler av nåletre, men vi har også funnet noen av eik. Bordene er saget med vanlig gjennomskur, her har vi sett spor både fra oppgangssag og håndsag. Ellers har øksen vært flittig i bruk; både fellinger i suer og skaringer er laget med øks. Unntaksvis har vi sett bruk av skjøve eller høvel i skaringer. Naglene og pinnene ser ut til å være spikket med kniv. Selv om vi ikke konstateret det, tenker jeg at det også er blitt brukt tappjern, f.eks. i innhogg i stevner.

Kjølen er av type T-kjøl, og stevnene har en slags spunning i trappetrinn - et trinn for hvert bord. Forstevnen er buet og har ligget framfor kjølen med en anleggsflate på ca 12-15 cm, kun festet med 4 spiker. Inget kne eller annen type forsterkning - i praktiken har nok kjølbordet fått bære byrden med å holde sammen kjøl og stevn. Dette synes jeg er ganske interessant og jeg kan si at jeg definitivt ikke skulle tørre å levere en båt med denne konstruksjonen.
Akterstevnen har en rot- eller grenutløper som er tilpasset og spikret oppe på kjølen. En vesentlig kraftigere konstruksjon sammenlignet med forstevnen. Båten har hatt stevnror - det ser vi på rester av innfestingen i akterstevnen.
Båten hade ved funnet 9 omfar, men med utgangspunkt i det faktum at stevnene er skjøtet på, og måten det er gjort på forstevnen, har vi en teori om at den opprinnelig har hatt 8.

Mastfisken, med hull for masten, har ligget plassert slik at vi kan slutte oss til at båten har har et råseil. Vi gjetter, med utgangspunkt i båtens størrelse at den kan ha hatt 4 par årer.

Funnmaterialet viser at det er brukt store mengder tjære på båten. I tillegg er det brukt et tetningstoff som innholder dyrehår. Dette er sendt på analyse og vi håper å få vite med om det snart.

Hvis det er noen spørsmål - bare spør ! Jeg svarer !

Lars

Hei på dere

Det er Lars, båtbyggeren, som skriver- mest for å teste hvordan dette virker. I dag, søndag, er jeg på dokulaben for å jobbe med modellen (og lytte på FK Fotball -p3) .

Senere i dag, eller imorgen, vill jeg begynne å legge inn det jeg skrevet frem til nå i dagboka, slik at dere skal få innsyn i hva jeg driver med. Det vil være velkomment, og meget interessant, å få tilbakemedinger av dere underveis i prosessen.

Snakkes / Lars

Båtlaben - fra arkeologi til flytende skip

Båtlaboratoriet ved ved Norsk Maritimt Museum åpner våren 2010. I båtlaben rekonstruerer vi arkeologiske funn og arbeider med dokumentasjon av norsk tradisjonsbåtbygging. Vårt første prosjekt er å rekonstruere Barcode 6; et båtvrak som nylig ble gravd opp i Bjørvika i Oslo. Båten er fra slutten av 1500tallet, den er typisk østnorsk i formen, og båtene fra funnet kan betegnes som et "missing link" i vår forståelse av båtutviklingen i Norge; Vi har god kontroll over båtene fra jernalder/ middelalder, og vi kjenner tradisjonsbåtene fra 17-1800tallet godt. Mellomperioden er det derimot verre med. Båten er omlag 8 meter lang, bygget av sagde eikebord, har ant. hatt 4 par årer og et råseil. Det unike ved dette funnet er at det er så komplett. Vi har en stor del av bordlegningen, og mesteparten av underbanda. Knær og beter har vi derimot mindre av. Vraket er døpt Barcode 6 fordi det er den 6. båten som ble funnet i denne utgravningen. Fornavnet gjenspeiler navnet på byggeprosjektet eller tomta hvor skipet ble gravde opp.

Prosjektet rundt rekonstruksjonen av Barcode 6 har totalt fem faser;
selve utgravningen (2009),
dokumentasjon av funnmaterialet (2009-10),
rekonstruksjon av modell i skala 1:5 (2010),
fullskala rekonstruksjon (2010-11)
og tilslutt bruk av båten på fjorden (2011-).

I tillegg kommer arbeidet med å stille ut originaldelene. Dette kommer til å skje inne i Bjørvika, i DNB-NORs nye lokaler. Veien fram til utstilling er imidlertid lang. Det tar flere år å konservere funndelene med PEG (polyethylene glycol) før det frysetørkes.

Selve utgravningen kan du få et innblikk i gjennom å besøke utstillingen om utgravningen på Norsk Maritimt Museum. Hvordan båtdelene er dokumentert skal vi etter hvert presentere i bloggen.

Det viktigste som skjer her på bloggen er imidlertid at båtbygger Lars Stålegård har et sted å legge ut sin dokumentasjon av sin arbeidsprosess og tanker i rekonstruksjonsprosessen. Målet er at bloggen skal brukes igjennom hele prosjektet; fra bygging av modellen og båten; som hans dagbok. Slik at vi andre kan følge med, lære, juble, krangle og opponere mot de valgene som Lars gjør underveis. Bloggen er dermed en primærkilde fra museets arbeid med rekonstruksjonsarbeidet; slik at alle interesserte får full tilgang til prosessen og tankegangen i prosjektet.

I tillegg til å følge prosessen på bloggen har vi åpent i båtlaben, slik at besøkende ved museet kan se på båtbyggerens arbeid etter hvert som det skrider fram. Åpningstid ved båtlaben blir annonsert i bloggkalenderen. Når Lars er i arbeid har han åpent for omvisning og dialog med besøkende to perioder hver dag.

I modellfasen samarbeider Lars tett med arkeolog Tori Falck. Hun er leder av Doku-laben ved Norsk Maritimt Museum. Alle delene er 3D dokumentert med en Faro-arm, og det er dette materialet som er utgangspunktet for modell-fasen.