Svenn Wold, Lars Stålegård og John Duglas nyter morgensolen utenfor BåtLab'en.

Dokumentasjon

mandag 28. juni 2010

4. omfar. Hva i...??

Hei igjen dere.


Idag har jeg noe virkelig spennende å melde. Det er faktisk noe som forandrer vårt syn på denne båten ganske radikalt.
Følg med nå, vi begynner i akteren og tar styrbord (x078) og babord (x095) på samme gang:

Overkanten på 3 omfar har nagelhull og spikerhull i sua (overlappet mellom bordene) , men 4. har kun spikerhull i underkanten. Her har noe skjedd; disse to bord i akteren er altså kommet til på et senere tidpunkt og man har valgt å gå over fra de opprinnelige pinnene til å bruke nøkket spiker.

Vinkelen på bordenes bakre kant, det som skal danne anleggsflater mot akterstevnen er totalt feil. Hvis man skal få bordene til å passe mot stevnen måtte stevnen nesten ha pekt forover, og, ja, det gjør den jo ikke. Den bare fortsetter oppover i samme vinkel som tidligere. Se bildene


Først, da jeg begynte på ene siden var det jo veldig forvirrende. Muligheten fantes jo fortsatt for at noe var feil med kilden (dokumentasjonsfeil, brudd i bord), men da begge sider har samme vinkelavvik må løsningen være en annen.

En alternativ løsning er å gå ut ifra at de istedenfor å ligge mot stevnen har ligget mot et speil, og da la bordene ligge med samme legg som i akterskotten helt ut mot stevn. Da er det mulig å få endene på bordene til å liggge i linje med stevnen, 90 grader mot kjølen, slik et speil skulle vært montert. Se bilde



Da disse tanker døk opp var det først nesten utenkelig at denne båt skulle ha hatt et speil. Vi har jo stevnen, med tydelige innhugg og med spikerhull for bord fra både 4. og 5. omfar. Men da jeg drev med dette kom Tori og fortalte at det er funnet en stevn med et speil i Barcode-utgravingen (som hører til båt 1 ). Det vil si at den løsningen som jeg nå kommit opp med var kjent i denne tiden. Vi har altså å gjøre med de tidligeste kjente eksemplene i norsk båthistorie på båter med akterspeil. Spennende !

Etterhvert som tanken om et akterspeil fått etablere seg var det fler indisier som pekte i samme retning. Sufellingen i akterenden på bordene i 4. omfar er så kraftig at det hadde blitt en stor glipe i underkant hvis bordene skulle stå mot stevn. En annen ting som tyder på at bordene ikke er tilpasset en stevn er at de mangler et bearbeidet område hvor de skulle ha ligget inntil stevnen. Når man bygger med speil er det som regel speil som tilpasses bordnen - i motsetning til når man bordlegger mot stevn, da er det bordene, og på denne båten også innhugget, som tilpasses.

Samlet peker all denne informasjon så kraftig en retning at jeg ikke lenger er i tvil ; båten har opprinnelig vært spiss i akteren, men ved et tidpunkt, kanskje i forbindelse med en omfattende reparasjon, har båten blitt bygget om og fått et akterspeil montert på stevnen.

Bord x077 , styrbord midt. Passer godt i hullene mot x080, men hullene i skaringa mot x078 ligger ca 2-3 mm for langt akterover i forhold til hullene i x078.

Hullene mot x079 virker å sitte et par mm foran de i x079. Det vil si at hullene i bord x077 sitter for langt bak akterover og for langt foran førover. Kan det bety at skroget skal være rundere, slik at sua lager en lengre linje/strekning ?

Bord x076, styrbord før. Dette bord mangler.

Bord x093, babord før. Passer godt i hullene mot x096. Har litt feil vinkel mot stevn, bordet hadde passet hvis stevnen var litt mere oppreist.

Bord x094 , babord midt. Passer fint i hullene mot x096 og x097, men ikke i skaringa mot x095.

Sikteplan 4. omfar. Fra føren til midten et litt hausende sikteplan. Bordet en tanke for høyt i skotten for å se planet i en linje. Med litt skoring i skotten hvor bordet blir presset ned, fåes overkanten i en linje. Med øyet i høyde med forstevn, men i nivå med kjøl, ser man fra midt til akter i et plan.
Fra akter mot framskotten vises nesten et rett plan.








torsdag 24. juni 2010

I orden og 3. omfar.

Hei, dere.

Tenker at dere er ivrige etter mere Barcode-stoff ;) . Det har jo gått en stund siden jeg skrev sist, må nok forklare hvorfor. Årsaken er delt ; Det ene er at jeg for tiden jobber på muséet i bolker, vanligvis 2 uker i slengen. Det andre er at jeg , da jeg ikke er på muséet, skal blogge hjemmefra . Hjemmebloggingen avhenger av at jeg kan koble meg inn på muséets IT-system via en hjemmekontorløsning. Den løsningen har tatt litt tid å få på plass (delvis pga mine manglende IT-kunskaper) , men nå virker jo alt være i orden..... så da er det bare å gå videre.

Modellen - det siste som handlet om bordleggning var om 2. omfar. Vi skal nå starte med 3. omfaret . Vi begynner i akteren , på styrbordsiden:

Bord x081 , akter styrbord: Passer godt i hullene mot x084 og i to spikerhull mot akterstevn.
Bord x080, midten styrbord: Passer brukbart i sua/hullene mot x083, men ikke i skaringa mot x081. Hullene i x080 hamner litt bak de i x081.
Bord x 079, før styrbord: Passer godt i hullene mot x082, Litt lang i underkant mot innhugg i forstevn, men helt fint i overkant. Hullene i x079 passer ikke mot x080, de kommer litt foran de i x080.
Bord x098 , akter babord: Bordet er skalasjekket og funnet å være ok. Passer godt i hullene mot x101 og i innhugget mot akterstevn
Bord x097 , midt babord: Passer godt i hullene mot x101 og x100, men dårlig i skaringa mot x098, virker å være lit for lang. Tenker at bordene skal skores ut enn del i dette område, slik at linjen blir lenger.
Bord x096, før babord: Nålene passer akseptabelt mot x105, men det er tilsynelatende altfor langt og stikker ut foran innhogget i forstevn, spesielt i nedkant. Se bilde . I skaringa mot x097 stikker x096 ut litt for langt, hullene sitter et par mm bak hullene i x097.


NOT: Bord blir skrudd fast etterhvert som besluttning er tatt om hvordan/hvor de skal monteres er tatt. Stort sett vil skruene sitte i originale spiker/nagelhull. I de tilfeller skruer er montert for å holde sammen deler, hvor det ikke er registrert opprinnelige festemidler, vil disse bli markert med en blå blekk-ring rundt hodet på skruen.


Sikteplan 3. omfar: Hvis man sikter fra forstevn har men to sikteplan. En linje fra forstevn til midten, som derfra "knekker" til resten mot akterstevn. Hvis man sikter fra akterstevn er det mulig å få et sikteplan i en linje fra stevn til stevn. Hvis man sikter fra forstevn, med øyet plassert litt nedenfra, er det mulig å sikte en linje fra stevn til stevn.


Jeg tror dere ser det godt på disse bildene. De to første er fra akteren, det tredje fra føren.












mandag 14. juni 2010

Naglehull i bord og band

Etter oppdrag fra Terje har jeg blitt bedt om å si litt om dimensjonene på naglene i hudbord og band. Det vil si trenaglene i første omgang. På BC6 er bordleggingen klinket både med pinner/trenagler og jernspiker (nykket). Pinningen dominerer i bunnen av båten. Jeg har beregnet en dimensjon på pinnehull i bordene x85, 82 og 81 (hhv kjølbord, 2. og 3. bordgang). Det varierer mellom 1,6 og 1,7 cm i snitt mellom disse bordene, altså ikke mye variasjon å snakke om. Målene er alle tatt i sua. På bildet kan man et hudbord med ulike hull for festemidler.


Jeg har også sammenlignet dimensjonene på naglehull i bandene x63 (et formvokst emne), og x60 (et eikeband) og et band i nåletre, x56. Dimensjonene varierer her mellom 2,3 og 2,6 cm, der det kan se ut som om hullene er litt større i x60. Tørt og kjedelig dette, nei! Phø!
PS: I etterkant har vi sett at hullene er noe større enn pinnene er. Vi må derfor lage nye mål basert på pinnene - ikke hullene.

onsdag 9. juni 2010

Sammenligning med Sørenga 7












På bildet ser man hvordan bandene på båten Sørenga 7 stikker utenfor skoget. Dette har jeg tolket som en illustrasjon på hvordan bandene har gitt etter for vekta av massene de har ligget under, og blitt presset ut. Formen på skroget er basert på digital oppmåling av pappmodellen. Jeg gikk ut fra at man etter å ha montert hudbordene ville få en mer sannsynlig skrogfom enn om man bare baserte seg på bandene. I pappmodellen varmet jeg opp plastmodellene av band og fikk dem slik til å passe. I den digitale modellen må jeg bøye dem til digitalt. Det jeg ikke har gjort enda, Lars, er å sammenligne med originale snitt fra felt, men det får bli en annen dag.

fredag 4. juni 2010

Hva var naglene laget av?

Nå har arkeologene også fått lov til å bidra i bloggen! Vi har i dag fått noen resultater på analyser av vedart i naglene til BC6. Det viser seg at naglene i saumen er spikket av furu, og at kilen er det samme. Den ene prøven av nagle fra band som jeg sendte inn i denne omgangen er i eik, og også her er kilen i samme materiale som nagla. Jeg er litt usikker på om denne nagla er fra et eikeband eller et furuband - så vi bør nok sende inn noen flere prøver av bandnagler. Én av saumnaglene (et løsfunn) var selje eller osp, men de øvrige fem var altså furu.

Spikk i vei, Lars! Det skal jo produseres noen stykker.

tirsdag 1. juni 2010

Fra kiosk til BåtLab




BåtLab'ens lokale var opprinnelig tenkt som felles billettkiosk for Kon Tiki, Fram og Sjøfartsmuseet (nå Norsk Maritimt Museum). Felles billett for de tre maritime museene på Bygdøynes ble aldri noe av (men er fremdeles en god ide!) og i mange år har lokalet vært utleid som pølsebod/snackbar/grillbar. Prosjektet gikk derfor lenge under navnet Pølsebua. Med BåtLab'en får publikum et langt mer maritimt og levende møte med museet.

I løpet av de siste månedene har museets håndverkere og en elektriker forvandlet Pølsebua til den BåtLab som man møter idag. Gammelt snackbar-interiør er fjernet og det er skrubbet bort atskillige kilo med frityrfett fra tak og vegger.

Resirkulering av materiale og enkle løsninger har vært en del av BåtLab-filosofien, her skal båtbygging, dokumentasjon og formidling stå i sentrum

Foreløpig formidler enkle tekstplakater klistret opp med limbånd litt om innholdet i prosjektet. I tiden som kommer skal vi eksperimentere med projeksjoner mot glass, skjermer og interaktive glassflater for å gi publikum muligheter til å utforske det vi arbeider med.