7. omfar

Nå begynner modellen å bli skikkelig svær enda vi fortsatt har 2 omfar igjen å montere. Morsomt !

Vi fortsetter med 7. omfar og starter på babord side.

Bord x043 , akter. Passer fint i hullene mot x044, men mot x005/88/117 mangler materiale , slik at det ikke er mulig å finne overensstemmelser i dett område. Har en vinkel i akterenden som er noe mere spiss enn enn x044.

Bord x087 , midt

Brukket forover og delvis skadet i skaringa i akterenden. passer i hullene mot x088 og x089. Skaringa forover, som mangler, legges på samme sted som på SB.

Bord ....., før. Mangler. Bruker tilsvarende bord på SB som mal.

Styrbord.

x010, akter. Materiale fra BC12. Har en langsgående sprekk fra akteren og forover, som jeg klipper opp og limer sammen. Passer fint i hullene mot x009, men forover mangler bordet i 6. omfar.

x071, SB midt. Ligger stort sett langs det manglende bordet i 6. omfar, men passer med 3 hull mot x089/119. . Passer med hull i skaring både for- og akterover.

x070, SB før. Passer godt med hullene i x072 og i innhugg i forstevn.

6. omfar

Modellen vokser, nå er det tid for 6. omfar.

Vi begynner på babord side.

Bord x044, BB akter.
Passer godt i hullene mot X045/092. Akterenden på bordet fortsetter i samme vinkel som 4. og 5. , altså ut på akterspeilet.

Bord x117. BB midt. Et delvis ødelagt bord, splittet. Blir puslet sammen med to andre bordbiter x005 og x088 og får da skaringer og opprinnelig bredde på deler av bordet. Passer fint i hullene mot x091.

Bord x089/x119. Bord som består av 2 deler. Har skaring mot 117 , men mangler ca 1 meter fra forstevn. Tror at original overkant mangler fra ca meteren foran skaringen. Spiker vises, men helt i overkant. Hvis den forlengte linja fra den eksisterende overkanten skulle fortsette helt mot stevn ville overkanten av bordet havne litt under innhugget. Legger på slik at overkanten passer i innhugget.

Styrbord

Bord x009, SB akter. Et komplett bord fra BC12. Passer fint i hullene mot x008. Akterenden på bordet er tanken mere spiss sammenlignet med 4. og 5. omfar. Tegn på at det skal stå mere ?

Neste bord, SB midt. Mangler , men blir laget med BB som mal, og i lengden til å passe mellom bordene i akter og før.

Bord x072, SB før. godt bevart med original avslutning mot stevn og skaring. Passer godt i innhugg mot stevn og i hullene mot x073 og x074

En helt vanlig dag på jobben

Arkeologens tankeboble: ...men var det virkelig sånn originalmaterialet så ut?
Båtbyggers tankeboble: Får jobba lite på nu. Hon går säkert snart.

Nummererte bunnstokker

Her kommer et feltfoto med nummer på bunnstokkene slik at det skal være litt enklere å orientere seg. Har pyntet litt med å gjøre tallene rosa. Det er det minste jeg kan gjøre, synes jeg.

Konsekvenser

Som nevnt i forrige innlegg er monteringen av bottenband en operasjon hvor det må tas valg. Det er fordi både band- og skrogmaterialer har forandret fasong etter å ha ligget i nesten 400 år under 3 meter med leire og muddermasser. Det betyr nødvendigvis ikke at ting ikke passer sammen i det hele tatt, men mer at det går å få sammen uten at vi kan stole helt på at svaret vi får er hvordan båten en gang så ut. Her snakker vi om nyanser; puslespillet gir oss jo en båt.

Botnen på BC6 var nokså komplett ved funnet. Alt var flatet ut pga presset fra massene, men bordleggningen hengte fortsatt sammen takket være trepinningen, og bandene satt sammen med bordene takket være trenaglene. Dette sier oss at et båtskrog kan gå gjennom faser av forandring som kan være vanskelige å detektere ved kun å studere det konkrete funnmaterialet. Vi må altså tolke....vi må ta valg...

Her kommer en annen faktor inn som har betydning, nemlig bakgrunnen og preferensene til den som tolker. I dette tilfellet gjelder dette meg. Hvem er jeg og hva synes jeg er bra ? Jeg er jo svenske fra vestkysten, men er i hovedsak norsk da det gjelder båtforståelse. Min utdanning som båtbygger har jeg hovedsaklig fra Sør-Trøndelag hvor vi jobbet med Åfjordsbåten og min kunnskap i denne båttype har jeg i hovedsak fra en kilde, nemlig mentoren min - Einar Borgfjord. Jeg tror og synes ikke at denne bakgrunnen, som muligens kan sees på som begrenset i forskningssammenheng, dikvalifiserer meg, men jag/vi må være klar over hvem jeg er og ikke la mine preferenser overtolke kildematerialet.


Hvilke konsekvenser har så mine valg fått for botnen på BC6 ?
Uten å bevege meg utenfor det som jeg mener er tolkningsmariginalene som ligger i kildematerialet, har jeg prøvet å gi båten noen egenskaper som jeg tenker er bra for en båt som skal roes og seiles med råseil. Det vil si at jeg har jobbet med å gi båten et konkavt parti i baugen, med et mere utlagt skrog lenger opp i samme område, et innløp, som skal hjelpe båten med å kaste sjøen vekk fra skroget og ved krenging gi et løft. Botnen har jeg prøvd å gjøre så strak som materialet tillater, for ikke å få en "mage" som suger fast båten.
Båten er likevel fortsatt en helt annen skapning sammenlignet med f.eks Åfjordsbåten eller andre vest- og nordnorske båttyper.
BC6 er en dryg båt med runde linjer, og en bredde som proporsjonalt mot lengden kommer til å ligge rundt 1:3, kanskje blir den til og med enda bredere - vi får se da vi fortsetter oppover i skrogsiden. Sånn som det ligger an nå synes jeg båten har flere fellestrekk med den tradisjonelle båten fra svenske Bohuslän - Jullen.
Derfor ringte jeg i uken som gikk til noen båtbyggervenner på Orust (båtbyggingens vugge i Bohuslän) for å snakke jullelinjer. Det viser seg at deres syn på hvordan en julle skal se ut ikke er langt unna BC6, sånn som den nå står frem. Interessant, synes jeg. Jeg har også bedt dem følge med på bloggen og komme med innspill.

Nok for denne seanse / Lars

Bottenbandene på plass

Jeg har nå montert bottenbandene og vil i det følgende beskrive hvordan det gikk for seg. Denne prosess handler ganske mye om tolkning fordi vi har å gjøre med materialer/emner som er deformert ut av sine opprinelige fasonger, som de hadde den gang bc6 var en seilende liten båt. Tolkningen handler om å finne en fasong på bandene, eller i skroget, som gjør at vi kommer frem til en båtfasong vi har tro på , på samme gang som vi får ihop skrog og band på en tilfredstillende måte. Både skroget og bandene er mulig å "kna" , slik at det finnes plass for del tolkning.

Jeg begynner i akteren og forflytter meg forover. Etterpå skal jeg be Tori om å legge inn en tegning som viser bandenes plassering.

Band x054. En liten rong. Ligger fint inntil bordene på 1. og 2. omfar, men litt ifra på SB 3. . Stemmer med nagelhullene i bordene. Er skrudd fast i 1. bordgang, ikke i gamle nagelhull.

Band x055/x032 . Et band sammensatt av flere deler, iflg dokumentasjonen meget dårlig bevart. Delene er sammensatt i datamaskin, før printing, men passer så dårlig at det ikke er mulig å montere. Må evt kappe det opp i deler for å få det til å passe, men lemner det inntil videre uten åtgjerd fordi opphogging/demontering ikke vil gi meg noen mer forståelse av fasonger.

Band x056. Har en stor glipe hvor det skal ligge an mot SB 1. bord. Ligger ellers ikke verst. Trekker bordene litt til seg da skruene dras til. Er såpass grovt og solitt at jeg tviler på om det gir etter det minste for bordene.

Band x057. Har huller for innfesting i 4. bord, både på SB og BB, men det finnes ikke hull i bordene. på SB side indikerer bandet at 2. skalligge mer enn 1. bordgang, men på BB ser det ut som 1. og 2. har samme helling. Henger litt på overkanten av 3. bord BB (et resultat av av botnen har blitt for bred - se tidligere innlegg) , tar av ca 1 mm på denne plass av bandet , slik att det detter på plass. Ligger fint av mot bordene, uten endringer, dog ikke på 1. bord hvor det er en åpning, spesiellt på SB. Skal prove å skore inn litt her.

Band x058. Passer brukbart i den fasong skroget har nå. Hullene i bandet ligger litt på innsiden av de i bordene, ca 2 mm , dvs ca 1 cm i full skala.

Band x059. Furuband som kommit til senere. Hullene i 1. til 4. bord på BB og 2. og 3. på SB passer bra mellom band og bord. Hull i 4. bord BB sitter ca 4mm for langt forover i forhold til hull i bandet. Hull i 4. og 5. SB sitter ca 4 mm foran og innafor hull i band. Bandet krummer mer enn bordleggningen og ligger 8-9 mm ifra 5. bordgang. Tviler sterkt på at bandet har ligget inntil 5. bord fordi "hakket" som burde funnits mellom 4. o 5. nærmest er ubefintlig. på 4. omfar er dessuten en skaring i dette område som gjør hakket mellom 4. og 5. ekstra stort. Hvis bandet skulle tilpasses over skaringa ville det blitt for tynt nede mot midten. jeg vil sette en skrue i hulene mot 4. bordgang, slik at bandet vil rette seg samtidig som det trekker bordene i 4. omfar litt opp, slik det ser ut at det skal være hvis man ser på inntilliggende band 57-61.

Band x060. Passer stort sett i den form skroget har nå, men ser ut til at 4. bordgang skal være litt mer oppreist iflg vinkelen mellom 3. og 4. på bandet. Jeg setter en skrue i SB hvor 4 . bordet ligger imot og trekker det inn mot bandet.

Band x061. Passer stort sett i den fasong båten har nå, uten å bli presset opp eller ned. Også på dette band virker det som at 4 bord SB skal stå litt mer. På BB skal enten bandet litt ned på 3. og 4. eller så skal bordene litt opp.

Band x062. ligger an mot 4. bord, men henger i luften nede vid kjølen. Her er avstanden ca 5 mm. Hvis man trykker ned bandet på midten, mot kjølen, passer det brukbart på BB. på SB blir det luft under , spesiellt på 2. og 3. bordet. Skrogfasongen bandet indikerer her er litt hul, men formen bekreftes ikke av inntilliggende band x063, som viser på en mer konveks fasong. Derimot x064 og x061 har en tendens mot hul fasong.

Jeg velger å sette skruene i 3. bordet, i et gammelt nagelhull, hvor avstanden er på det meste, og på den måten tekker bordene inntil bandet, samtidig som jeg hjelper til med en skore fra utsiden. Bandet deformerer seg også fordi det er såpass spinkelt. Resultatet er at skroget i dette oråde går fra å være litt "possint" (som min gamle mester Einar Borgfjord pleier å si) til å bli mere strakt. Dog, linjen på overkanten av 2 bord blir ikke pen, den bukter nesten innover i dette område. Jeg prøver å flytte skoren til 1. bord istedenfor. Dette blir mere riktig synes jeg, samtidig som jeg beholder strakheten.

Jeg jobber også med kjølen og forstevnen. Kjølen blir skoret ned rett bak x063, slik at vi får et rettere parti på midten av kjølen, samtidig som kjølbordene ikke trenger å skores så hardt for å lage en fin linje. Forstevnen reises en tanke for å få bordene i skotten til å legge seg litt mer. Resultatet av alt dette er at båten får et innløp, samtidig som vi holder oss innenfor tolkningsmariginalene.

Band x063. Et band som virker meget utflatet, sammenlignet med inntilligende band og med skroget. Har trolig ikke stått nede på kjølen tidligere. Da jeg presser det ned mot bordleggningen legger det seg fint på samtlige bord utenom 1. Det blir skrudd fast i 3. bordgang på både SB og BB.

Band x064. Legger seg uten press godt mot SB fra 2. til 5. bordgang. På 1. er det en del luft på SB og enda mer på BB. Hullene i bandet stemmer godt overens med hullene i bordleggningen. Bandet er knekket på BB og det som gjenstår er kun anliggningsflater mot 1. og 2. bordgang.

Tja, dette var en gjennomgang av det som er gjort. I neste innlegg vil jeg prøve å sammenfatte hva mine valg har fått for konsekvenser. Legger inn et par bilder som viser bandene på plass.

Publikum strømmer på!

Lars telte 109 besøkende i båtlab'en i dag. Bra stemning! Masse god formidling av båtbygging og arkeologi i skjønn forening.

Båtens bredde

Tanker om hull i bord i forhold til hull i bottenband.

Nå, da 5. bord er på plass og bottenbandene er lagt på de steder der de hører hjemme, viser det seg på noen plasser at hullene i bandene ligger innenfor hullene i bordene. Det vil altså si at båten (modellen) har blitt bredere enn den burde være ifølge bandene, hvis vi går ut fra at bandene ikke har blitt nevneverdig forandret på langs.
Det handler om 2-3 mm som mest, hvilket tilsvarer opp til 1,5 cm i full skala.

Jeg vet ikke helt hva årsaken er, men tror at det kan ha opprinnlese i området hvor kjølbordene ligger an mot kjølen. Jeg har vært oppmerksom på tilpasningen mot kjølfjæra og at hullene mellom bord og kjøl skal stemme. Derimot har jeg ikke vært oppmerksom på hvordan bordets undre kant ligger mot den stående delen av kjølen. Mulig at der skulle vært mer tilpasning slik at kjølbordene kunne kommit en mm lenger inn mot kjølen. Nålene i spikerhullene hadde blitt med på det fordi det er noe mindre enn hullene i kjølen (som er 3D-printet , også hullene er laget i printeren)

Jeg bruker skrutvinger og med litt "vold" presser bordene litt inn mot midten. Det viser seg hjelpe en del, men løser ikke hele problemet.

Snart skal jeg feste bottenbandene, vi får se hvordan det går....

5. omfar

Hei igjen.

Etter det opphissende 4. omfar , med oppdagelsen av akterspeil, er det tid for å gå videre med 5. omfar.
Jeg begynner på babordsiden.

Bord x045/x092 , babord akter:
To deler som er satt sammen til et bord. Passer godt i hullene mot x095. Litt ødelagt i skaringa, men skaringa er likevel såpass godt dokumentert at jeg skjønner hvordan det skal se ut. Akterenden på bordet fortsetter i den retning som akter4. omfar peker, og bekrefter altså at det skal være akterspeil på båten.

Bord x091 , babord midt:
Ganske fragmentert forover, men litt er bevart slik at det er mulig å se skaringa. I akterenden finnes ikke spor etter skaring, men det lages til å passe mot x092.
Den delen av bordet som ligger mot x093 har god passning i suene, men i området hvor bordet har su mot x094 passer hullene ikke så godt. De ligger noe, ca 1-2 mm, bak hullene i x094.
Jeg er i tvil om dette bordet, som består av flere fragmenter forover, er riktig sammensatt i datamaskinen. Synes det ser ut som at det fremre fragmentet er for mye oppvinklet. Det er jo likevel mulig å trekke/bøye det på plass i sua, men det vil da medføre at det reiser seg akterover. Hvilket jeg tror har skjedd fordi det står mere enn tilsvarende bord på styrbord. Det peker også litt oppover i forhold til x090 (bordet foran).
Jeg tar løs bordet og justerer ned fremre fragmentet . Nå det er gjort synes jeg det ser bedre ut og bordet ligger nå mer likt det på styrbordsiden.

Bord x090 , babord før:
Noe ødelagt forover og er der puslet sammen med x090b. Passer fint i sua og hullbilde mot x093.


Styrbord.

Akter - et bord som er sammensatt av x075 fra bc6 og x008 fra bc12: Passer bra i hullene mot x078. Vinkelen i akter bekrefter tidligere hypotes om akterspeil.

x104 , midt akter:
Et bord hvor kun den nederste delen mot sua til 4. er bevart, men skaring både for- og akterover finnes. Passer i hullene mot 4. Bredden på bordet estimeres, men vil evt bli justert da 6.omfar prøves

Bord x074, midt forover:
Sprekkt i overkant men har spikerhull bevart i et parti i framkant/overkant, hvor det er sannsynlig at original overkant er bevart. Passer med spikerhull i sua mot x077.

Bord x073, styrbord før:
Passer i innhugget i forstevn og har hull mot x076 (som mangler). Venter litt med å feste det, slik at jeg ser hvordan bordet i 6. omfar passer i dette område.

Legger inn noen bilder på hvordan overkanten ser ut da 5. omfar er på plass

flere tags

tags

Saging av materiale

Jeg fortsetter på det innlegget som Ole la inn på torsdagen. Nå er det søndag 4. juli / Lars

I uken som gikk var jeg på saga for å sage krokemner. Tidligere har vi fått saget opp bord og kjøl på et sagbruk i Vestfold, men til våre krokemner valgte vi å bruke Thor Hesleskaug i Spydeberg, som driver sagbruket med det storslåtte navnet "Small river Slabbing mill" . Thor er litt av en Reodor felgen-type og hadde for denne jobb laget en dreieskive av en overdel til en snøfreser, med en stor skrustikke fra en dreibenk til å feste emnene. Mekanismen virket godt og den største fordelen var at de større, tjukkere, emnene kunne sages på begge sider uten å snu emnet. Det er jo fordel sammenlignet med da man f.eks. sager med emnet liggende på sagbenken til en Wood mizer. Da må emnet snus og endevendes.

Ole har allerede lagt inn en filmsnutt fra saginga. Jeg legger inn noen bilder lenger ned. / Lars


Thor og Lars ved sagen

Dreieskiven

Emne før og

etter saging

Jeg (Lars)

Thor ved kranen