Modellen ferdig - oppsummering

Hei igjen.

Modellen står nå i båtlab'en og skinner. Den er ferdig - foreløping får jeg si fordi at jeg kommer til å kikke på den jevnelig for å se om jeg kan oppdage noe nytt - f.eks hvor den eneste beten som fantes i funnet hører hjemme.

Nå er det tid for litt refleksjon om hva jeg/vi har vært igjennom under modellfasen og hvilke konklusjoner som kan gjøres - om resultater, metoder etc.

Vi startet en gang i februar/mars med å se på og dokumentere originalmaterialene med båtbyggerøyne. Her var det mange ting å se: at bordene var saget med både oppgangssag og håndsag og ikke pusset/høvlet etterpå, at suene kun var bearbeidet med øks, at skaringene stort sett også var bearbeidet med øks med et par unntak hvor det trolig er brukt skjøve, at suer var fellt over skaringer som ikke var tynnet ut i null, at det fantes bord med forskjellig side av margen inn i båten - men at både SB og BB kjølbord i akteren hadde margen ut og var hogget litt i fasong for å passe mot den lange anleggsflaten mot akterstevn, at forstevn satt montert mot kjøl med bare noen spiker uten kne.

Barcode 06 som funn må betraktes som relativt komplett. Vi har, på styrbordsiden mot forstevn, komplett bordleggning fra kjøl til ripa. Kjøl og stevnar fantes, men speilet, som det senere viste seg at denne båten skulle ha, manglet. Det meste av bottenband, mange av opplengene, mastfisk og en keip fantes også. Likevel mangler noe som gjør meg usikker på båtens bredde.

Det vi mangler, som vi gjerne skulle ha hatt, er beter som passer i båten (den vi har, har vi altså ikke lyktes å finne posisjonen til ) . En bete, for den som ikke allerede vet det, en en bjelke som forsterker skroget tverrskips. Hvis vi hadde hatt beter kunne vi vært mer sikre på båtens bredde, fordi lengden på beten ikke vil forandres nevneverdig, selv under det kraftige trykk som BC06 har vært utsatt for i nesten 400 år.
Altså - vi må se på bredden modellen har kommit ut med som noe som er gjenstand for forhandling. Det er mulig å dytte skrogsidene litt ut eller inn, og skroget vil fortsatt henge sammen. Her må vi ta en avgjørelse og det har jeg gjort ved å se på linjen overkanten av ripbordet danner; hvis jeg gjør skroget bredere vil midten på ripa forflytte seg nedover og linjen på overkanten vil etterhvert danne en knekk på midten. Og motsatt... Jeg velger å feste ripa slik at overkanten danner en pen linje hele veien.

Ripbordet ble en aha-opplevelse for meg. Takket være problemene som oppsto, beskrevet i tidligere inlegg, og den relativt lange prosessen for å komme tilrette med dem, skjønte jeg at vanskelighetsgraden med å bygge en rekonstruksjonsmodell er proporsjonell mot muligheten å komme ut med det riktige/sanne resultatet . Dvs at jo mer materiale som mangler desto enklere, fordi det da bare er å lage erstatningsmateriale som "passer". Og jo mer materiale som finnes desto vanskeligere, fordi dette materiale ikke alltid passer sammen sånn som det foreligger. Altså mere jobb for å få det til å gå opp.
En av arkeologene, Andreas Kerr, sa noe klokt da jeg møtte ham i en lunsjpause. Jeg fortalte ham om problemene og løsningen med ripbordet hvorved han kommenterte med "Så bra at vi fant det bordet da" . Det har han veldig rett i ....hvis vi ikke hadde hatt dette bordet ville modellen sett ganske annerledes ut; jeg hadde laget et erstatningsbord som "passet" og vi hadde fått en BC06 som var vesentlig mere spiss i forskipet.

Akterspeilet. Som dere kan se på bilder i tidligere innlegg har jeg montert et slags akterspeil. Dette er et fotografi fra akterspeilet som er funnet til Barcode 01 (fra samme utgraving), som jeg har skalert slik at det passer i modellen. Det viste seg at fasongen i modellen lå tett opp til fasongen på speilet på BC01, derfor har jeg valgt å tro på den formen vi har kommit ut med.
Siden akterspeilet manglet vet vi ikke hvordan det var konstruert, men her må vi ta utgangspunkt i den eneste kilde vi har, nemlig speilet fra BC01.


Litt om byggemetode :
BC06 er en nokså spesiell båt, hvis man ser den med "tradisjonsbåtsøyne" . I tradisjonsbåtbyggingen er vi vant med å bearbeide alt med høvler, slik at vi får pene, glatte overflater. BC06-byggerne har ikke vært opptatt av finishen. Som tidligere skrevet er stort sett alle overflater bearbeidet med øks eller sag, uten påfølgende høvling. Suene, som pleier å være tilpasset meget omhyggelig for å få en tett båt, er på BC-06 kun bearbeidet med øks. Ved skaringer er det utenpåliggende bordet sjelden tynnet ut i null oppe i sua, hvilket medfører at neste bord må felles i sua over hakket/trinnet som blir mellom to bord - og slik er det gjort på noen plasser, mens på andre bord ser det ut til at man kun har satt sin lit til tetningsstoff. Brunfellingen er gjort før bordet er montert (ellers hadde vi ikke sett de store hakkene i skaringene) og det vil også si at skytinga av overkanten er gjord før bordet ble montert (fordi bredden på bordet må bestemmes før brunfellingen) . Det vil si at de operasjoner som i tradisjonsbåtbyggingen blir gjort etter at bordet er montert på båten, er på BC-06 gjort før bordet er montert . Det er ganske oppsiktsvekkende, synes jeg, og påminner mest om modernere trebåtbygging hvor det blir bygget på spantsjabloner. Og denne type båtbygging er ikke kjent før langt,langt senere. Likevel ser det ut til at BC06-byggerne har visst hva de drev med - skrogfasongen vitner om formsikkerhet.

En annen detalje er at på mange band, bottenband men også opplenger, er det laget små huller fra siden på banden som kommer ut i underkanten. En teori er at disse hullene er brukt for å fiksere bandene med små stifter før de blir festet med naglene. Hvorfor ? Muligens at en eller annen sjef bestemmer hvor de skal sitte og så får arbeiderne gjøre grovjobben med¨å nagle de fast.

Sammentaget synes jeg at informasjonen vi får ut av BC06-materialet og modellen vitner om en rasjonell båtbygging hvor det ble lagt vekt på hurtighet fremfor eleganse. Hvordan de løste problemet med å bygge båt som om de hade hatt tilgang til spantsjabloner, før disse eksisterte, er et høyinteressant spørsmål, som vi kanskje kan finne ut mer av da vi bygger fullskalarekonstruksjonen.

Hva er en FARO-arm? Og litt historie...

På oppfordring fra Lars skal jeg fortelle hva en FARO-arm er. Før i tiden nemlig, i gamle dager da mobiltelefoner var store som melkekartonger og tallet 2000 var et magisk år en gang i fremtiden som bar bud om flyvende biler og charterturer til månen, dokumenterte man båtarkeologiske funn med laserpenn. Laser høres ganske avansert ut, men var egentlig bare en ordinær laserpenn som var festet til et vinkeljern eller noe annet slik at den kunne peke 90 grader ned på tømmeret. Man måtte ha en gjennomsiktig bordplate til å legge tegnefolien på, og en hylle under bordplaten til å legge tømmeret på. Så tracet man rundt tømmeret, detaljer og omriss. Til venstre ser man en slik laserpenn, faktisk et utsøkt eksemplar, spesialdesignet med ergonomisk håndtak i eksklusivt tre. Den stod og samlet støv i en vinduskarm i dokumentasjonsverkstedet i Roskilde en høstdag i 2007.

Et hovedproblem når man etterhvert, også i museumsverdenen, luntet inn i den digitale tidsalder var det litt ukurante formatet som folietegningene tross alt er. Flere meter lange tegninger er vanskelig håndterbare, og å få oversikt over hele båter er ikke lett med 100 slike plastfolier. De må scannes og nedskaleres for å kunne anvendes i modellbygging, en prosess som ikke er helt enkelt å ha full styring over. Elin (t.v) ser glad og fornøyd ut, men det er sikkert bare fordi hun kun poserer til ære for fotografen.

Så til saken: En FARO-arm (lite bilde) er en digital penn, som setter SVÆRT nøyaktige punkter i rommet i 3 dimensjoner, x, y og z altså (http://www.faro.com/). Med FARO-armen tegner man med linjer og punkter, og ender opp med en forenklet og tredimensjonal modell av tømmeret. Eller som i forrige sak i bloggen, man kan tegne andre ting, sånn som modellen av Barcode 6. Dataene havner rett inn i PC, gjennom 3D-programvaren Rhino 4.0. Her kan man skalere, forandre, rekonstruere, sette sammen, modellere og leke i det uendelige. Og man kan printe data ut på i 2D på papir eller i eksakte 3D-modeller i plast, som er det byggeklossene i Lars' modell består av. Det er det en FARO-arm er!

Oppmåling av modellen med FARO arm

I dag har Andreas Kerr og Sarah Fawsitt startet oppmålingen av modellen med Faro arm. Det ser ut som det går strålende. Flinke dokumentører! Trolig blir vi ferdig i løpet av helgen, slik at Lars kan ta ut eksakte mål og begynne byggingen mandag morgen. Hoi hvor det går!

Digital oppmåling av pappmodellen

GRATULERER TIL LARS FOR VEL BLÅST JOBB! VELDIG BRA!

Da er vi snart klar for å måle opp modellen av BC06 med FARO arm. det er spennende, siden en digital modell åpner opp for mange artige eksperimenter. For eksempel er det en smal sak å beregne deplacementet. Har laget en foreløpig mal for oppmålingen, men den kommer sikkert til å endres før vi er ferdig. Lars, du kan jo se på den, kanskje du kommer på noen flere ting som bør dokumenteres.

Lars lyver !!

Ja, det er sant....jeg lyver.

I mitt forrige innlegg om ripa skrev jeg at jeg hade lurt inn en overraskelse i teksten og at den som fant overraskelsen skulle få en premie - det er ikke sant. Det finnes ingen overraskelse; jeg skrev det for å lokke/lure dere til å lese den interessante episoden om bord x067.

Slemt gjort, men jeg tror muligens noe flere har lest det innlegget enn mange andre, iallfall ifølge statistikken.

Men - jeg er ikke tvers igjennom råtten. Hvis noen hadde kommit med noe de tolket som en overraskelse hadde jeg en premie liggende på vent. Men ingen kom og ingen ringte - så da får jeg vel dra på den sydenturen selv ;).

En trøstepremie til alle : Borcode 6 ferdig bordet og et flott bilde fra båten innvendig

Ripa

Denne gang skal jeg skrive en lang fortelling om et eneste bord. Det handler om bordet x067, ripa på SB i føren. Det finnes nok en ørliten risiko at det kun er de aller mest interesserte som orker å lese alt, men belønningen for de som likevel tar seg tiden er lærdom som kan være god å ha med seg i livet ;) .
Som ekstra gulrot ligger det en overraskelse lurt inn i teksten. Den som finner overraskelsen kan komme til meg i båtlaben (eller ringe 95 99 28 48 for de som befinner seg på andre plasser i verden), så skal vedkommende få en premie.

Dette bordet har gitt meg en hel del hodebry, men har også lært meg viktige ting, bl.a. om hvordan ting påvirker hverandre i en tredimensjonal skapelse, som et båtskrog er. Jeg fikk også erfare at min intuitive skepsis til noen av løsningene som ble prøvet, var til hjelp for å finne frem til bedre løsninger.

Nå skriver jeg rett fra boka (som jeg skriver i båtlaben) .

Bord x067 , før - 9. omfar/ripa.

Bordet er intakt fra før til skaring og har en lengde på 4 meter. Underkanten er uskadet, mens overkanten er slitt langs hele bordet. Ved prøving finner jeg at underkanten/sua ikke stemmer med overkanten på 8. bordgang. Jeg lager et prøvebord som passer for å sammenligne avviket. Prøvebordet viser en underkant som er markant mindre buet enn originalet. Originalet har også problemer med sømhullene mot 8. Hvis første hull mot stevn og den akterste 1,5 metern legges til å stemme, vil et parti i skotten ha hullene altfor lavt i forhold til 8. , opptil 7-8 mm. Hvis jeg gjør motsatt og passer inn hullene i skotten ligger bordet altfor i før og midskips, spesiellt i føren hvor bordet ligger langt over overkanten på 8. Samtidig med disse problemene foreligger også en forskyvning av hullene på langs. I det område hvor bordet kun ligger an mot x068 er avstanden mellom hullene lenger, slik at hvis jeg nåler første hull i mot føren, vil siste hull mellom x067 og x068 ha en forskyvning på ca 3 mm, der hullet i x067 ligger akter om det i x068. Med ovestående oppsett vil likevel de hullene i x067 som ligger mot x069 ligge ca 2 mm før om de i x069. Her kan muligens skaringa mellom x068 og x069 spille inn. Enden på x068 er nesten ikke tynnet i det hele tatt, samtidig som dokumentasjonen ikke viser at x067 er fellt over skaret.
Jeg har nå tatt en ekstra sjekk i dokumentasjonen og ser at overkanten på x068, i skaringa, er litt tynnere enn de mål jeg har viser. Vi fant et punkt som var nede i 12 mm og hvis jeg ekstrapolerer opp mot bordets originale kant (som mangler pga at det er splittet her) vil det bli enda litt tynnere. Skal justere det så får vi se hvordan x067 legger seg over skaringa.

Etter en samtale med Tori fant vi ut at vi skulle tolke et spikerhull på x067, lengst forover, som søm istedenfor. Da stemmer hullene bedre mellom x067 og x068 og det er ikke lenger en forskyvning i hullene mellom disse begge bord. Dog, den tolkningen medfører at bordet kommer for lavt hvilket vises på nagelhullet i band x065, som da ikke stemmer, samt innfestningshullene for bordet mot stevnen. Går bort fra denne tolkningen

I tillgegg til problemene med å få hullene i sua til å stemme har jeg også problemer med at bordet ikke rekker helt frem til stevnen, slik at spikerhullene i bordet ikke passer mot hullene i stevnen. En tolkning er at stevnen har rettet seg i toppen. Det er en mulighet som støttes av det faktum at både 8. og 7. bord har en mm fram til innhogget mens bordene fra 6. og ned ser ut til å ligge mot sine innhogg. Jeg spenner opp stevnen for å prøve hvordan det påvirker , og mens jeg gjør det løsner jeg på skruene som holder 8. og 7. mot stevnen. Før denne operasjon var avstanden fra toppen på stevnen til fiksturen 5,8 cm , og etter 6,6 cm . 8. og 7. bord har nå lagt seg mot fremre delene av innhoggene sine i stevnen. Ripa flyttes også, som følge av stevnforandringen, et stykke akterover og dermed løses en del av problematikken med forskyvning av hull i lengderetningen. Det er dog fortsatt forskjell mellom x067 og x069, men med nåler satt på skrå går det å få sammen.

Etter en samtale med Terje lager jeg et bord med relativ kraftig hausing (svanhals) som da passer (også nålene i sine huller) overkanten på både x068 og x069. Ved en sammenligning med bordet sånn som det er dokumentert, viser varianten med hausing en linje som ligger en hel cm over i skotten/baugen. Selv om kantbøying av bord kan forekomme, tror jeg neppe at det kan skje i denne omfatningen.
Hvis jeg sikter fra forstevn, og ser den kraftige hausinga, virker ikke denne løsning som et troverdig alternativ - fordi bordleggningen ellers kun har små tendenser til hausing.

Svein Erik Øya (båtbygger)kommer på besøk.
Spontant synes Svein Erik at båten er spiss for å være såpass drøy ellers. Vi ser da på et alternativ hvor vi legger ut den i baugen/skotten for å gjøre den mere butt. Med denne løsning vil overkanten av 8. bord senke seg i skotten , hvilket kan være riktig i forhold til underkanten på ripa. Hvis vi dessuten, i samme operasjon - og som påfølge av forandringa i skotten - kniper inn på bredden midskips, vil overkanten løfte seg her. Begge disse forandringer er ønskelige med tanke på hvordan ripa ser ut inderkant. Vi har fortsatt nagelhullet i opplenge x065 å forholde oss til - vi må prøve å få dette til å stemme også mot ripa. Vi løper også en risiko at lengdeproblematikken (forskyvningen av hullene) kan komme til å forverres da 8. bord krummes mer i skotten. Møte med Svein Erik slutt.

Her avbryter jeg tilpassingsarbeidet med x067 og gjennomfør et lite eksperiment:

Jeg har sett at jo mer et bord krummes, jo mer rynker seg papiret som er limt på innsiden. Årsaken til det tror jeg kan være at pappen vi bruker i bordleggningen tåler trykk dårligere enn strekk. dvs at når bordet krummmes så krymper det på innsiden uten å strekke seg på utsiden. Altså at bordet blir kortere på innsiden.
Jeg tenker at dette kan medvirke til forskyvninger i hullrekker på langs, slik jeg nå opplever i sua mellom 8. bord og ripa.
For å lære mer om hvor stor den eventuelle krympingen er, lager jeg et forsøk hvor jeg først spenner opp et papir på et papp-bord. Dette monterer jeg som fiktivt ripbord og markerer sua, samt to punkter ; en i hver ende. Disse to punkter overførs til overkanten på 8. bord. Nå tar jeg løs papiret fra pappen og spenner opp kun dette som ripbord. Jeg passer inn punktene mot hverandre foran, og sua. Så kontrollerer jeg hvordan punktene i andre enden overensstemmer. Det viser seg at punktene ligger eksakt mot hverandre og det vil si at det ikke foreligger noen problemer med lengdeforskyvninger som er knyttet til krymping av pappbordene.
SLUTT på eksperiment.

Forts bord x067 :
Bordet er nå montert. Skotten er skoret ut slik at båten er blitt betraktelig mere butt i føren. Samtidig har stevnen fulgt etter og blitt enda mere oppreist. Nå er avstanden fra fiksturen 70 mm. Båten er også skoret opp midskips fordi akterenden av bordet ellers ville pekt litt nedover mot skaringa. Det hadde medført en knekk på midten av båten (hvor skaringa er) og dette er ikke sannsynlig, mener jeg.
Mot stevnen er bordet festet i to originale hull . Langs sua foreligger fortsatt en forskyvning på langs. Det medfører at nålene mellom x067 og x068 peker på skrå en vei, mens nålene mellom x067 og x069 peker andre veien. Forskyvningen er opptil 2 mm . Hva årsaken til dette er forstår jeg fortsatt ikke men lar likevel bordet sitte sånn som det gjør nå.

Er det noen som har fulgt med hele veien ?

Ved tastaturet / Lars

Workshop 2

Her kommer noen bilder som viser den (nesten) ferdige modellen av BC06, slik den står i båtlab'en.

Om workshop'en skulle trenge noe mer, er det bare å si fra. Beklager at jeg ikke kan være med i dag!!

Workshop

I dag blir det en spennende dag. Flere av oss på muséet skal til Intermedia på universitetet i Oslo for å delta i en workshop om hvordan vi best mulig skal formidle prosjektet Barcode 6 digitalt.

Som litt ekstra inspirasjon og kontekst for workshopen skal vi ta med oss modellen. Akkurat nå er det jo denne som kroppsliggjør hele prosjektet.

Straks legger vi også ut noen bilder her fra Båtlaben, både interiørt og eksteriørt (Det blir nok Tori som fikser det, tenker jeg)

Først en tegning av båtlab'en slik den ligger i bygget ved NMM.

8. omfar

Hei igjen.

Det er altså september. Jeg har vært hjemme på Hadeland i 2 uker, og bla flyttet. Jeg har solgt huset mitt og bor nå i en liten hybel i venting på at det gamle tømmerhuset mitt, som er under restaurering, skal bli beboelig. Akkurat nå driver et arbeidslag med taket, og der må jeg si at jeg har vært temmelig heldig med været frem til nå. Frem til forrige søndag høljeregnet det en hel uke i strekk, men på mandag da vi startet med taket var det strålende solskinn og det været har fortsatt siden da.

Barcode 6 har fått enda et omfar på plass siden jag sist skrev noe. Nå er 8. omfar montert og jeg har såvitt begynt med 9. Det skal vi ta senere ; i dag skal jeg fortelle den spennende historien om 8 . omfar.

Denne gangen starter vi på styrbords side.

Bord x011, akter . Bordet er splittet, men har original bredde i et område foran akteren. Mangler skaring. Intakt i underkanten mot 7. bord. I bordets fremre del får jeg en bordbredde ved hjelp av opplenge x005 fra BC12. (Her må jeg si litt om Barcode 12. Jeg har tidligere nevnt Barcode 12, men tror ikke at jeg forklart hva det er for noe. BC 12 er et parti av BC 6, som ble funnet et godt stykke bort fra BC6, og som først ble tolket som en egen båt. Senere fant arkeologene ut, bla ved hjelp av litt klipp&klistring, at BC 12 var en del av BC6. Det handler om et helt parti fra ca midskips til akteren, fra 6. til 9. bordgang. ) . Bredden av x011 skal vise seg relativt mye smalere enn bakre enden på x069, som den er skaret mot. I akterenden av bordet må jeg ekstrapolere for å få en overkant helt til akteren. Passer ellers ganske bra i hullene mot x010 og i et hull mot x071.

Bord x069, SB midt. Passer fint i hullene mot x071. I aktereenden er bordet vesentlig bredere enn x011, som det er skaret mot. Så mye bredere at jeg må lure på om noe er feil. De fleste andre skaringer nedover i båten oppviser forskjeller i bordbredder, men ikke så markant som i denne skaring. En mulighet kan være at jeg har kommit ut med et for smalt x011. Bredden på dette bord, i området rundt skaringa, er satt ved hjelp av innhogget i opplenge x005 fra BC12. Det finnes kanskje en mulighet at det skal plasseres litt annerledes, slik at innhogget kommer høyere opp ved x011.

Tilbake til bord x011. Jeg revurderer bordet. I dokumentasjonen av bordet leser jeg at det er rekonstruert digitalt av 5 fragmenter. Jeg ser nå at bordet , mot midten , har en linje i underkant som "dupper" litt nedover. Dette tror jeg ikke er riktig - jeg lager et nytt bord hvor jeg justerer underkanten slik at linjen ser bedre ut. Finner at bordet fortsatt passer bra i hullene mot x010, men i skaringa mot x069 ser det vesentlig bedre ut. Men nå står bordet 2 mm over inhogget i band x005. Jeg lar det likevel være slik inntil videre, fordi jeg ikke tror på det første alternativet til bordplassering. Tar senere og skjærer til innhogget slik at det kommer over bordkanten.

Tilbake til x069. Nå etter justeringen av x011 ser skaringa mellom disse bedre ut. Foran på bordet ser det ut som det mangler materiale i overkant, fordi det blir vedig smalt da det møter x068. Dog - i dokumentasjonen står ikke noe om at det skulle være ødelagt i overkant. x068, som er bordet som sitter mot forstevn, er dokumentert med brudd i overkant i akterenden, men har sammen bredde som x069 i skaringa. Derfor går jeg ut ifra at det skal legges på materiale i dette område på begge bord. Dette bekreftes da jeg prøver x067 (ripa), som har en rett linje over skaringsområdet til 68/69. Jeg legger altså på materiale slik at det tilsvarer overkanten av sua på x067, som vises tydelig.

x068. passer bra i hullene mot x070 og x071. Splittet i akterenden mot skaringa. Jeg legger på materiale slik at det dannes en pen linje (se også stykket oven) . passer også bra mot stevn. Meget tykk i enden på skaringa, faktisk nesten ikke tynnet i det hele tatt hvilket medfører et skikkelig trinn i sua for neste bord.

Da går vi over til babord.

X042 akter. bordet er brukket forover og splittet - øvre halven og fremre delen mangler. Bruker tilsvarende bord på styrbord for det som mangler.

Resten av bordgangen mangler - lager nytt ved å bruke mål fra tilsvarende bord på SB.

Nå skal jeg be Tori om å ta flere bilder av 8. omfar. Legger inn dem om en stund.

Ved tastaturet / Lars